Lydforholdene i et rom er viktig for hørsel og kommunikasjon. Både eksterne og interne lydkilder har betydning, samt etterklangstiden i rommet.

Akustikk betyr egentlig læren om lyd. For å være litt mer konkret kan vi dele akustikkbegrepet i lokaler som kontorer, møterom, undervisningsrom og arbeidsplasser inn i betegnelser som hver for seg har stor innvirkning på vår hverdag:

• Støy fra eksterne lydkilder utenfor rommet/boligen
• Støy fra utstyr i rommet
• Trinnlydsisolasjon
• Etterklangstiden i rommet.

Akustikkpartner jobber i all hovedsak med etterklang (ekko) i rommet.

De eksterne lydkildene utenfor rommet som trafikkstøy og trinnlyd er bygningsmessige utfordringer mens støy fra utstyr i rommet er egen problematikk.

Byggteknisk forskrift som omhandler lyd og lydforhold er NS 8175.

Etterklang kan best sammenlignes med at det blir ekko fra en vegg, ikke bare en gang, men en lang serie med ekko fra vegger, tak og gulv for hver gang lyden blir reflektert og til den dør ut.

For hver gang lyden blir reflektert fra en flate vil den bli noe redusert (absorbert) og resten reflektert tilbake i rommet til den treffer neste flate, og det samme gjentar seg. Når lyden er redusert i styrke med 60 dB regnes det som lyden er dødd ut. Tiden fra den opprinnelige lyden stopper til lyden er dødd ut er etterklangstiden.

Lang etterklangstid vil oppfattes som slitsomt og redusere taleforståelsen. Etterklangstiden virker på alle lyder, også støy, som medfører at støyen blir enda mer plagsom enn den burde være. Likeledes vil et godt lydanlegg, surround-anlegg, stereoanlegg eller TV i rommet gi en dårlig lydopplevelse.Lang etterklangstid i et rom gjør at alle må snakke høyere for å bli hørt. Ved bedring av etterklangstiden vil man kunne merke stor forskjell på stemmebruken.

Krav til etterklangstid

Norsk Standard NS 8175:2012 inneholder krav til støy og etterklangstid i forskjellige typer rom. For mange typer bygg er det spesifikke krav til etterklangstid som for skoler, barnehager, arbeidsbygninger, kantiner og restauranter, helsebygg, overnattingssteder og kontorer. Men for boliger er det ingen spesifikke krav.

Det betyr i praksis at ved innflytting i en ny bolig med elendige lydforhold (etterklangstid), trenger det ikke være brudd på noen forskrifter. Derimot kan møbleringen av boligen ha stor betydning for sluttresultatet.

Som et eksempel kan nevnes at i et klasserom er kravet til etterklangstid at den skal være under 0,5 sekunder. Dette er også et godt utgangspunkt for en stue. Gjør vi en måling i en uinnredet stue med laminatgulv, gipsplater på veggene og MDF-plater i taket som er en ganske normal løsning, vil vi måle en etterklangstid på cirka 1,1 til 1,2 sekunder. Ved å møblere stuen veldig minimalistisk, vil gjerne etterklangstiden reduseres til cirka 0,9  sekunder. En mer omfattende møblering med godt polstrede stoler og sofa, hyller og skap, bilder på veggene og gulvteppe under salongbordet vil vi sannsynligvis ende opp med en etterklangstid på cirka 0,6 sekunder. Da får vi en ganske akseptabel løsning selv om den er litt over kravet for et klasserom.

Hva er god etterklangstid?

I en god kinosal vil det gjerne være en etterklangstid på cirka 0,3 sekunder, mens det i en stor katedral kan være 7 sekunder. Hvis etterklangstiden er nærmest 0, har vi et lyddødt rom som heller ikke er ønskelig.

Litt etterklang må vi ha for at det skal være komfortabelt.Etterklangstid opp til cirka 0,4 til 0,6 sekunder vil gjøre det enkelt å oppfatte tale i rommet ved at etterklangstiden virker forsterkende på talen. Blir etterklangstiden lenger enn dette vil etterklangen virke som støy.

Vårt oppdrag er å gi rom behagelig lyd.

Kontakt oss for en uforpliktende lydprat!